Instrumentforretning i Stavanger fra ca 1961 til 1984/85.
Firmanavnet var A/S Skandinavisk Maskin Service. I annonser blei det også brukt navnet Scania Instruments .
Tor Berger Stokke (1914 – 1996) var forretningsmann i Stavanger og dreiv med kjøp og salg av flere typer varer. Etter andre verdenskrig gikk det bl.a. i landbruks- og anleggsmaskiner som traktorer og gravemaskiner. Selskapet han etablerte i 1956 – A/S Skandinavisk Maskin Service – annonserte også salg av camping-telt og musikkinstrumenter.
Tor Berger Stokke blei som oftest omtalt som «Stokke’n», og det samme blei butikken hans kalla.
Nøyaktig når Stokke’n startet opp med sin instrumentavdeling er litt uklart, men den første annonsering vi kan finne er fra mars 1961. Lokalene har adresse Østervåg 26-28 med inngang fra Salvagergata.
I 1965 flyttet Stokke’n butikken til Kongsgata 42, og i fra 1978 til naboeiendommen Breibakken 1, der han blir værende til han avslutter ved årskiftet 1984/85.
Her startet «Stokke’n» sin Instrumentavdeling i firmaet sitt Skandinavisk Maskin Service i 1961 (Google street view 2020)
Her hadde Stokke’n instrumentbutikken sin fra 1965 til 1978. Etter det var butikken i huset bakenfor, Breibakken 1. (Google street veiw 2020)
Stokke’n var en viktig mann og hadde en viktig butikk for alle ungdommer som på 1960-tallet var innspirert av Shadows og rockemusikk. «Alle», i allefall «alle» gutter, hadde drømmer om å spille i band, og aller helst spille gitar i band.
I boka Det gjekk på engelsk og norsk (Det Norske Samlaget 2001), forteller Per Inge Torkelsen:
Butikken fungerte som ein fritidsklubb. Der va alltid ein haug med musikkinteresserte ungdommar så hamra litt på gitarar, slo litt på trommer, fingra litt på et orgel, eller bare satt på ein forsterkar og venta på at Bjørn Aslaksen eller Anders Bru sko komma innom. For adle kom te Stokke’n. og adle handla hos Stokke’n. Tormod Eikill skulka skolen, for å sidda hos stokke’n. Frode Gjerstad, Tor ‘Salomonsen, Manna’en, Harald og Johs. Ringås, Terje Munthe, Sveinung Sand, Tommi Haukland – adle gjekk te Stokke’n
Mange musikkinteresserte ungdommer utenbys fra var også innom Stokke’n når de var i byen. Det endte av og til med handel av el-gitar, Telrad-forsterker eller trommesett.
Og noen handla med seg gitardeler for å bygge sin egen el-gitar, slik som f.eks. Helge Torvund frå Nærbø. Han bygde seg bass-gitar i 1965 med stemmeskruer, strengefeste og pickup kjøpt hos Stokke’n.
Bilde av Helge Torvund med sin selvlagde bass. De fleste delene var av merket Høfner.
Tormod Eikill forteller at han kjøpte el-gitar av Stokke’n:
Lasse Myrvold og jeg kjøpte hver vår elgitar av ham rundt 1971, samme merke, uten logo, min var sg-kopi, Lasse sin var les paul-kopi. De var ganske bra, egentlig, begge er brukt på plater. Jeg mener de trolig er bygget i Østtyskland.
********
Stokke’n som gitarprodusent?
Det verserer historier om at Stokken laget elektriske gitarer og solgte under eget merke. Per Inge Torkelsen forteller slik:
Vi kjenner ikke til at noen av disse gitarene finnes, og finner ikke noe bildebevis for at de har eksistert. Heller ikke har vi greid å komme i kontakt med noen som har sett slike «Svane-gitarer». Per Inge Torkelsen husker heller ikke hvor han har denne historien fra. Men Terje Munthe, som jobbet litt i butikken hos Stokke’n på 70-tallet, forteller at det fantes et rikholdig lager med gitardeler både hardware, kropper og halser/gripebrett, så det er ikke helt utenkelig at han kan ha skrudd sammen gitarer og solgt.
Vi venter i spenning på om det snart skal dukke opp en elektrisk gitar som kan dokumentere at Stokke’n bygde gitarer.
Anders Bru har en orkestergitar med Stokke-etikett inni. Etiketten har engelsk tekst og påført firmanavnet Scania Instruments. Det viser at Stokken’n fikk trykt opp egne slike etiketter til bruk i/på gitarer han solgte. Denne gitaren er tydelig av tysk opprinnelse.
**********************************
Stokke’n brukte flittig lokalaviser til annonsering på 1960-tallet. Men fra 1970 av var han nesten ikke synlig i avisspaltene. Disse annonsene over er noen av de få vi kan finne. Her markeres det bl.a. at butikken flytter til Breibakken 1 i 1978.
**********
Det finnes utrolig mange fortellinger om folks særskilte opplevelser i møte med Stokke’n og butikken hans. Han var særlig kjent for sine mange kreative forklaringer når det gikk lang tid før kunden fikk varer som han hadde bestilt.
Det er en slik fortelling jeg husker godt, men som jeg er usikker på hendte meg eller om det hendte noen andre. Det var noen deler til oppgradering av el-gitar som blei bestillt, og det gikk lang, lang tid uten at de kom fram. Langt om lenge så var Stokke’n sin forklaring at lastebåten med de bestillte varene desverre hadde gått ned i den engelske kanalen. De bestillte delene kom aldri fram.
Per Inge Torkelsen konkluderer slik: Det det egentligt koge ner te, de e at sjøl om Stokke’n bevegde seg på grensen av det så va akseptabelt og lovligt, så va han en festlige, artige, velmeinande, populere og imødekommande skrulling så du stadigt vende tebage te, og så du stadigt handla hos. (Det gjekk på engelsk og norsk. 2001)
**********
I 1985 er det slutt. Stokke’n har passert 70 år og» legger inn årene».
Scania Instruments A/S – et lite etterspill.
Tre unge musikkentusiaster fra Stavanger – John Gunnar Akerø, Håkon Meling og Runar Andersson – etablerer aksjeselskap og kjøper opp varelageret etter Stokke’n, og dricver videre i de samme lokalene i Breibakken 1. De startet opp i februar 1985 – men fikk det desverre ikke til å gå rundt, og det tok slutt våren 1986.