Geir Zahl og Jan Ove Ottesen gikk i samme klasse på barneskolen på Bryne. De utviklet et nært vennskap og gjorde mye kjekt sammen, mye basert på felles humor. Den humoristiske oppfinsomheten deres blei tidlig på 1990-tallet brukt bl.a. til å lage «radioprogram» som de tok opp på kassettbåndopptaker, og filming med videokamera.
Det var etter det de to kreative vennene begynte med musikk. Geir hadde vokst opp i en musikalsk familie med instrumenter i huset. Far Hans var en habil amatørgitarist og hadde spilt i danseorkester. Jan Ove fikk sin første gitar til komfirmasjonen av farmora.
I 1994 gikk Jan Ove og Geir i Daffy sitt kjellerstudio på Klepp og spilte inn 9 sanger og ga ut demokassetten med navn «En glad tunnel». Det blei laget 50 eks. av denne.
Det er uklart eksakt når navnet Blod, Snått & Juling blir tatt i bruk. Det var då Geir i 1993 kom tilbake fra USA etter et skoleår som utvekslingsstudent, at de to bestemte seg for å jobbe mer med sangene de hadde laget sammen.
Ein glad tunnel.
Som vi ser av coveret så var Terje Vinterstø og Hans Egil Løe også bittelitt involvert i denne innspillinga. Det hadde seg slik at de to var innom studioet fordi orkesteret de to spilte i, Skambankt, også skulle spille inn demokassett hos Daffy.
Sommeren 1995 gikk de to igjen i studio, denne gangen hos Lydrommet i Sandnes. Og resultatet blei demo-kassett nummer to: «Sympatisk Fisk».
Selv om Jan Ove hadde vært i Frankrike hele vinteren, hadde de to opprettholdt kontakten og fortsett med skriving av sanger. De sendte lydkassetter til hverandre.
Kassetten blei kopiert opp i 100 eksemplar. Bildet var tegnet av de to, Jan Ove tegnet den øverste fisken og ålen, mens Geir tegnet de to «seriøse» fiskene og juletreet.
Høsten 1995 flyttet både Geir og Jan Ove til Bergen og blei studenter. De flyttet inn i samme leilighet og fortsatte med å lage sanger sammen. I løpet av året opplevde Jan Ove at det ikke gikk så bra med studiene, og at heller ikke fotballen lenger ga han det han forventet. Hos Jan Ove vokste det fram et ønske om å satse på musikk.
Dermed gikk Blod, Snått & Juling i studio på nytt sommeren 1996, denne gang i Stavanger. Og de fikk med seg Terje Vinterstø på gitar, Frode Efteland på trommer og Gaute Tengsareid på bass.
Men det som skulle bli BS&J sin tredje kassett, kom dessverre ikke lenger enn til miksebordet. Jan Ove og Geir syntes ikke det blei slik de hadde tenkt, de møtte veggen sier de selv, og prosjektet blei avslutta uten noe resultat. Det gikk mot slutten for bandet Blod, Snått & Juling.
Et av de siste sporene vi finner etter BS&J er at de deltar i et arrangement under Mølleuka i Sandnes i september 1997. Men det er absolutt ikke det siste vi hører til Jan Ove og Geir.
(kilder: Zahl/Audestad, Kontroll på Kontinentet, Geir Zahl)
(publ. okt. 2019)